← larsms.comHvor vi kom fra · familiehistorie
Hvor vi kom fra
Farfar Magne ble født på Søndenå ved Karmsundet i 1911, og etternavnet vårt kommer fra den lille garden. Farmor Ruth ble født i Kopervik året etter, datter av en jekteskipper fra Bokn. Morfar Roald kom fra Sandsøy i Troms, og mormor Elsa fra Molde.
Bak dem står mer enn 250 aner fra Karmøy, Bokn og Ryfylke, fra Vardal, Vefsn og Senja, og tusenvis av slektninger som reiste til Amerika. Denne siden er et forsøk på å finne dem igjen, med kirkebøker, bygdebøker og gamle aviser som kilder, og med en AI som forskningsassistent.
- Aner i viften
- 255
- Garder på kartet
- 38
- Utvandrerlinjer
- 42
- Avisklipp
- 22
Én uke, én forskningsassistent, tre hundre år
Siden er laget i samarbeid med Claude, en AI-assistent fra Anthropic. Den leste bygdebøker, kirkebøker og gamle aviser, mens jeg åpnet dørene og tok avgjørelsene. Se hvordan det foregikk, hva som gikk galt, og hvordan du kan gjøre det samme.
Kapitlene
Fem ting jeg ikke visste
Slekten til Lars Magne Sunnanå
Fem generasjoner bakover, med meg i midten. Farssiden er nesten bare Karmøy og Nord-Rogaland i alle ledd. Morssiden fører i to retninger: til Senja og Vefsn i nord via morfar, og til Hamar, Gjøvik og Molde via mormor. Trykk på en person for å lese mer.
Fire besteforeldre, fire greiner
Hver stolpe viser hvor de 15 personene i grenen (besteforelderen og 14 forfedre) er født.
Den store viften
To ledd lenger tilbake enn hovedvifta: tipp-tipp-tippoldeforeldrene (6. ledd) og generasjonen før dem (7. ledd), de fleste født på 1700-tallet. Dra og zoom for å lese de ytterste ringene. Stiplet ramme betyr at samme person står to steder (slektstap).
Revisjon av viften
Gjennomgått mot FamilySearch og bygdebøkene for Bokn og Avaldsnes (21.10.2026): 15 tomme plasser er fylt, resten er listet her. Trykk på et nummer for å gå til personen.
Gardene ved Karmsundet
Over 100 av de rundt 250 kjente anene i den store viften kommer fra Rogaland, de fleste fra noen få mil rundt Karmsundet og Bokn. Her er gardene deres, livene de levde, og valgene som førte slekta videre: til sjøs, til byen og til Amerika.
Fortellinger
Korte kapitler om livene bak navnene, bygd på bygdebøkene, folketellingene og samtidige fotografier.
Tidslinje
Slektsbånd mellom gardene
Hvem giftet seg hvor? Ekteskapene bandt gardene sammen over fjorder og sund. Trykk «Vis ekteskap» på kartet for å se dem som buer.
Slik levde de: buskapen i 1865
Folketellingen 1865 talte dyra på hvert bruk. Tre av slektas bruk sammenliknet med hele Nordstokke, som hadde tolv bruk.
Bilder og kilder
Fiskeridirektøren
Klaus Sunnanå vokste opp på Midtstokke ved Karmsundet. Han ble en av de mektigste embetsmennene i etterkrigs-Norge, var fiskeridirektør i 25 år og lå ofte i strid med sitt eget parti. Kapitlet bygger på avisklipp fra Nasjonalbiblioteket.
- Født
- 29.1.1905, Midtstokke
- Utdanning
- Cand.oecon. 1930
- Fiskeridirektør
- 1948–1973
- Død
- 22.1.1980, Bergen
Alle avisklippene
Trykk på et klipp for å lese det i stor størrelse. Bruk piltastene for å bla. Avissidene vises i sin helhet, slik de ligger i Nasjonalbiblioteket, og artikkelen er markert. De er fritt tilgjengelige på nett med lisensen oppgitt ved hvert klipp, og lenken fører til siden hos Nasjonalbiblioteket.
Livet i årstall
Kilder
Spor å følge videre
Slekten i Amerika
I åtti år sto de på kaier som denne i Stavanger, med kister, kurver og billett til New York eller Québec. De kom fra bygdene rundt Karmsundet og i Ryfylke, fra Vardal og Biri, fra fiskeværene i Vefsn og på Senja. Noen ble farmere på prærien i Iowa og Dakota, andre slo seg ned i Chicago, ble sjøfolk i New York eller dro helt til Stillehavskysten. Etterkommerne bar navn som Holland, Warne og Nÿborg. Her finner du dem igjen: hvor de slo seg ned, hvem som kom etter dem, og hvordan de er i slekt med meg.
Etterkommere
Hver gren starter hos stamfaren i ditt eget tre. Slektskapet er regnet ut fra deg.
Spor
Åpne spørsmål vi jobber videre med.
Slik ble det laget
Hele denne siden er laget på en drøy uke, i samarbeid med Claude, en AI-assistent fra Anthropic. Utgangspunktet var et slektstre på Geni med 63 personer. Resultatet er 255 plasser i viften, 38 garder på kartet, 42 utvandrerlinjer og over 7 000 slektninger i Amerika. Her forklarer jeg hvordan arbeidet foregikk, hva som var min jobb og hva som var maskinens, og hvor det gikk galt.
Fra 63 personer til 300 år
- 1Eksport og kvalitetssjekk
Treet ble eksportert fra Geni som en GEDCOM-fil. Claude gjorde den om til en database og en kvalitetsrapport. Den rettet ingenting, men merket det som ikke stemte, for eksempel en tipp-tippoldefar som var registrert død en måned før han giftet seg.
- 2Bygdebøkene
Med nettleseren min leste Claude bygdebøkene for Bokn, Avaldsnes og Stangaland og Kopervik hos Nasjonalbiblioteket, side for side. Det fylte inn to nye generasjoner og ga gardshistorien, fra flintøksene på Nordstokke til brukerlistene fra 1600-tallet.
- 3Kirkebøker og folketellinger
Dåp, vielser og folketellinger hos Digitalarkivet og FamilySearch ble brukt til å bekrefte eller avkrefte det bygdebøkene og Geni sa. Fødestedene til farfar og farmor ble funnet i dåpsprotokollen for Kopervik.
- 4Amerika
Fra utvandrerne i treet fulgte Claude etterkommerne gjennom FamilySearch, den amerikanske folketellingen fra 1950, gravregistre og dødsannonser. Treet der er stort, men det er bygd fra andres opplysninger og ikke sjekket person for person.
- 5Aviser og arkiver
Over 9 000 avistreff i Nasjonalbiblioteket ble sortert for kapitlet om fiskeridirektøren, og avisene fra 1870- og 1880-tallet viste hvor jakta «Agenoria» seilte. Dagboka til «Tordenskiolds matros» ble funnet i Riksarkivets skannede samlinger.
- 6Kart, bilder og nettsiden
Kartene er fra Kartverket. Fotografiene er fra Nasjonalbiblioteket og er falt i det fri. Til slutt skrev Claude fortellingene og bygde denne siden, og jeg har lest, rettet og bedt om endringer underveis.
Hvem gjorde hva
Claude søkte, leste, sammenlignet og skrev. Min jobb var å åpne dører og ta avgjørelser. Jeg logget inn på Geni, FamilySearch og Nasjonalbiblioteket, klikket meg forbi robotkontroller, pekte på riktig bok og sa stopp når et spor var feil. Familiehistorier, som maleriet av «Agenoria», kom fra meg. Ingenting er lagt inn i treet på nett uten at jeg har godkjent det.
Fortellingene i kapitlene er skrevet av Claude og henvender seg til meg, i du-form. Jeg har latt det stå slik, fordi det viser hvordan arbeidet faktisk foregikk.
- Kilde for altHver opplysning har kilde. Kirkebøker og bygdebøker veier tyngst, andres slektstrær regnes som tips.
- Usikkert er merketDer kildene spriker eller mangler, står det i teksten eller i notatet.
- Levende personer skjermesBare navn og slektskap, aldri adresser eller kontaktopplysninger.
- Bilder og avisklippFotografiene er falt i det fri. Avisklippene vises som hele avissider fra Nasjonalbiblioteket, med artikkelen markert og lisensen oppgitt ved hvert klipp.
Der det gikk galt
En AI tar feil, og det gjør også kildene. Noen eksempler fra arbeidet:
- Feil gard. Claude plasserte først Søndenå i Kopervik by. Bygdeboka viste at det er en egen liten gard på Stokkastranda, mellom Midtstokke og Nordstokke.
- Feil drapsmåte. Bokn-bygdeboka sier at lensmannen ble druknet i Føresvik i 1668. Tingboka, slik den er gjengitt i Karmøys historie, sier at han ble drept med kården på Førre. Teksten ble rettet, og uenigheten står nevnt.
- Feil i Geni. Flere fødselsår og fødesteder i Geni-treet stemte ikke med bygdebøkene. De er rettet i viften, med kilde.
- Hull som står åpne. Utreiseåret for flere av utvandrerne er ikke funnet, og noen foreldre på 1700-tallet er ukjente. Der står det «ukjent», i stedet for en gjetning.
Slektsforskning med Claude
Vil du gjøre det samme? Guiden er skrevet for deg som aldri har prøvd: hvordan du kommer i gang, hvilke kilder som finnes, ferdige spørsmål du kan kopiere, og fellene du bør unngå.
Navneliste
Alle personene i treet i én tabell. Trykk på en kolonneoverskrift for å sortere, og på en rad for å se notater og kilder. Info-kolonnen viser hva vi har funnet om hver person.